Lauritz Fuglevik (født 27. oktober 1860 på gården Fuglevik i Halse og Harkmark kommune, død 24. august 1933) var lærer og lokalhistoriker. Han var lærer på Landøy fra 1882, senere også på Skogsøy. Allerede like etter konfirmasjonen begynte han på Seminaret i Søgne, og etter to år der var han lærerkandidat. Den første tiden var han vikarlærer flere steder i Halse, en tid var han også på Malmø skole. Da han sluttet som lærer i 1927, hadde han vært lærer på Landøy og Skogsøy i 45 år.
Utenom lærergjerningen var han engasjert i Mandals fiskeristyre, hvor han var medlem og til dels formann i en årrekke. Her laget han utredninger om laksefisket til fordel for sjøfiskerne i striden om fredningstiden for laksefisket. Men det var lokalhistorie som var Lauritz Fugleviks hovedinteresse. Han var medlem av Agder Historielag og bidro i flere år med flere artikler i Bidrag til Agders Historie. I 1933 ble han utnevnt til æresmedlem i laget. Han skrev også artikler i Lindesnes Avis, Samleren og Agder Tidend. Året før han døde fikk han statsstipend til folkeminnegransking. Han døde dessverre før han fikk publisert særlig mye av det han hadde samlet inn, men tre artikler ble gitt ut av Marnar Historielag i 1935 i skriftet Selfangst og hummerfiske i gamle dager – Tråneplomma.
Huset på Norgård, Skogsøy
Familie
Lauritz Fuglevik giftet seg med Constance, født Flørenes (1870 – 1942) i 1891. De fikk åtte barn:
- Elisabeth – gift Mortensen 1892 – 1966, mor til Laurits Mortensen, Kirsten Knutsen og Gerhard Mortensen
- Konrad Berger Fuglevik 1893 – 1975
- Lars Fuglevik 1898 – 1949
- Øyfred Fuglevik 1900 – 1964, far til Tor Fuglevik
- Gunda Åsille Fuglevik 1902 – 1962 (ugift)
- Karen – gift Eigebrekk – 1905 – 1988
- Anne Vibekke Kasandra Fuglevik (1895 – 1935) (ugift)
- Jens Fuglevik 1910 – 1937
Begravelse
Kirsten Knutsen og Laurits Mortensen, barnebarn av Lauritz Fuglevik forteller:
Lauritz døde i 1933. Ettersom mor Elisabeth fortalte, så datt han over trillebåra og brakk lårhalsen. Han døde etter sigende av blodpropp, etter å ha ligget hjemme noen dager.
Det ble holdt andakt under begravelsen.
Kista stod på Fuglevik, og rundt den var hjemmelagde kranser. Det var på høsten, for mor lagde dem av ”septemberer”, også kalt krysantimum. Det var ikke kjøpekranser i den tida. Da mor Elisabeth oppdaget at det at det var andre typer blomster i de andre kransene enn det hun selv hadde, lurte hun seg til å ta avlegger av disse.
Tante Karen sa ” Nå må du i det minste vente til folk har gått”.
Mor Elisabeths fetter kom fra Lillesand i en T-ford bil.
Kista ble satt på langkjerra. Onkel Konrad hadde tømmene og styrte.
Mennene gikk i dress og knallhatt. De bar kista. Lauritz ble begravd i Harkmark, men kista ble nok fraktet på tralle fra vannet opp etter at de hadde brukt skøyta.
Lauritz ligger gravlagt ved Harkmark Kirke
