Om stedene:
Skogsøy er ei øy øst for Tregde og vest for Eigebrekk og ligger øst i Mandal kommune i Vest-Agder. Det er også ei bro ved Skogsøysund. Mellom fastlandet og Skogsøy går Skogsøysundbroa.
Steder på Norgård:
Kråkelunær – bak floren på ei hylle under Haraldsheia
Rundegra – Anne Mette og Kirstens område opp mot Lilleåsen
Dynja – der vi går ned til Ørp på stien langs fjellet
Spangreis kjerr -nedre del av Lilleåsen
Ørpevollen – fra hoveduset og ned til Ørp
Lilleåsen – heia bak Anne Mette og Kirstens område
Haraldsheia – fjelltoppen øst for gamlehuset
Saueodden på Haraldsheia – der sauene ikke kom seg tilbake hvis de hadde forvillet seg ut
Dalen – grandelen av Haraldsheia (søkket mellom Haraldsheia og den mindre toppen ved siden av )
Nodefjellet – ut fra munningen av sundet ved Haraldsheia (fiskeplass)
Beskrevet at Kirsten Knutsen og Laurits Mortensen
(Barnebarn av Laurits Fuglevik)
I vår barndomstid var det ikke innredet på loftet, så det var mulig å se reisverket der.
Det var ikke isolert, og om vinteren blåste det snø inn, som kunne ligge i tynne striper.
Lauritz Fuglevik kjøpte eiendommen på Skogsøy av ei som ble enke (Hansine). Hun var meierske. Hun måtte nok selge for pengenes skyld. Det var ikke noe hus på einendommen da Lauritz tok over. Det stod masse eiketrær ned til sundet. Han bygde huset selv.
Grunnmuren er laget av hugget stein. Så gravde de ut kjelleren, og i den prosessen ble det samlet mange pilspisser og verktøy etter vikingene. Han sendte alt til oldssakssamlingen.
Bakerovnen ble bygd sammen med huset og gjort helt ferdig.
Morten og Elisabeth tok over huset da Kirsten var ett år, i 1928 for 8000 kroner.
I forbindelse med salget, skulle i følge avtalen far Morten også få ei kvige fra Fuglevik. Det fikk han aldri. Han minnet bestefar Fuglevik på dette. Det endte med at Morten til slutt tok et tau, rodde til Ås, fant ei kvige, og rodde tilbake til Skogsøy. Han laget en grime, og så måtte hun pent følge ham.
Det var kvist på huset i syd, og når det regnet og blåste kom vinden opp Ørpevolden mellom Haraldsheia og Lilleåsen. Da fosset regnet ned fra kvisten, videre ned på taket og ble til en diger bekk som rant ned på begge sider langs veggen. Den råtnet etterhvert, og ble skiftet. Etter dette «sløyfet» de kvisten på huset.
Morten og Elisabeth bodde tidligere på Eigebrekk. Da Morten overtok Skogsøy av Lauritz, kjøpte foreldrene til far Morten seg også inn. Det var sånn at onkel Karl, bror til Morten, skulle gifte seg. Så sa hans vordende brud at hun ville ikke bo på Eigebrekk så lenge hans foreldre var der. Han kunne ikke få giftet seg før foreldrene hadde flyttet.
Det passet da på flere måter at de flyttet til Skogsøy, for på dette tidspunktet det var så dårlig fiske, med laber inntjening. Et år tjente far Morten bare 600 kroner. De hadde hest på Eigebrekk og fiskerute, men det ble så lite penger ut av det at de holdt på å mistet eiendommen og huset. Foreldrene til far Morten, betalte en del, og lånte noen penger til mor og far så de greide seg. Men det var med «nød og neppe».
Da Elisabeth og Morten overtok Norgård dro Lauritz og Constanse tilbake til Fuglevik.
Det tok tid å lage plassen fra huset og ned til sjøen for Morten og Elisabeth. Det ble dyrket opp med spade og slåder fra Morten og foreldrene til Morten, for å få bort steinene ned til sjøen i sundet. Et slå var et langt rett tre, som ble brukt til å sette under steinen. Steinbukk ble også benyttet. Det var en liten vinsj, som stod på bein. Det var dyre greier.
Bakgrunn før overtakelsen av Norgård til Morten og Elisabeth:
Å overta eiendommen sånn som mor og far gjorde, var tøft. De eide ingenting og hadde ikke noen penger da de giftet seg. Det var et slit. Morten kom fra Amerika. Etter ett år der, hadde han kjøpt huset til Valdemar på Tregde. Han var ikke fylt 16 da han dro av gårde for første gang. Han var liten av vekst, reiste sammen med kusinen sin, og og håpet at hun ikke la merke til at han måtte stå på tærne for å se over rekka på amerikabåten. Da de kom til New York dro hun til sin familie. Han måtte klare seg selv,og var helt alene. Han skulle tjene penger. Da han kom over fikk han jobb med å vaske opp på en restaurant, og var som regel ferdig kl.04 på morgenen. Morten var til sammen 11 år i Amerika, og utførte i løpet av denne perioden flere typer arbeid som gav kjærkommen inntekt, både som mannskap på en tollbokutter, og som fisker.
Dessverre fikk Morten tyfus da han dro over for andre gang. Det var så alvorlig at legene mente at han nok neppe ville komme fra det med livet i behold. De ville ikke begynne behandlingene av ham, før broren kom og garanterte for at han skulle betale regningen. Morten overlevde så vidt, og bodde i rekonvalisensperioden hos sin kusine og familien til han fikk krefter og kunne reise hjem til Norge. Far Morten var som huseier ettertraktet blant jentene da han kom tilbake. Men broren som hadde lånt han penger til medisiner, trengte dem igjen, og Morten måtte selge eiendommmen på Tregde for å betale ham, og var dermed like blakk som da han først reiste over til Amerika.
Steinalderboplass
Norgård er en steinalderboplass (yngre steinalder) på tunet foran hovedhuset, en gravrøys ved sundemunningen og en på toppen av Haraldshe ia, der hvor det også står en liten varde. Boplassen ble først funnet av Lauritz i 1914/15 og så er det dukket mer ved senere gravearbeid også.
Gravrøysene er antakelig bronsealder eller jernalder, de er ikke undersøkt så nøye
Øverste bildet er av to flintdolker og fragment av en sigd. Det nederste av en
skafthulløks med en slipeplate.
Landøy
Landøy er en øy i Mandal kommune, sør for Tregde. Øya ligger øst for Skjernøy, sør for Skogsøy og nord for Udøy. Fra gammelt av var Landøy bosted for loser og fiskere, og øya hadde egen skole, men i dag er det ingen fastboende på øya. I den tiden det bodde folk på øya, var det kirkegård for ilanddrevne sjøfolk her.
Gården Fuglevik Halse og Harkmark kommune
Halse og Harkmark er en tidligere kommune i Vest-Agder fylke opprettet i 1838. I 1964 ble Halse og Harkmark slått sammen med Mandal by og Holum kommune til Mandal kommune.