REISE OG VIRKE

01

Strabasiøse åretak, i vind og blest. Han tok ut i mørka og rodde i vill fart mot Kåløysundet, rundt Kallen.

02

Lukten av kjæret robåt og salt sjø. Og nedi bunnen lå masta til råseilet i tilfelle det blei medvind.

03

Mastehullet i tofta mot blaude ullbukser, merktes knapt i dag. Han peila seg inn på Skogsøyløkta, og lot sjøen rulle sin egen rytme. Roret levde også sitt eget liv.

04

Det var østavind, og han tok sjansen på å gå utenom Ørpholmen mot Landøy.
Blåkalde ro never er ingen sak for en stødig kar.

05

Medvind…motvind..været bestemmer leia og veien..

06

Endelig så han Nordstranda..hvor båten skulle få duppe i egen takt mot Fugleviksteinen, til neste reis.

07

Valgets kval på vei mot Landøy. Skulle han gå via Torskeholmen, eller Ørp?

08

Naturens øyeblikk gir rom for små og store tanker aleine i en båt.

09

Det var som selve livet sto på spill.
Drivisen fra Østersjøen slo mot bauen og bølgene var ugjestmilde og forsynemeg så kalde. Men han kom frem.
Denne gangen også.

10

Så stod de der og venta…alle elevene, mens han la til… Det var så vidt det holdt i dag. Men matte skulle de lære.
Og skolestua var allerede varm, for pedellen hadde vært tidlig på an.

11

Et blekkhus på pulten. Ti små bakender med maur og det som verre var. Nå skulle det læres.

12

Så rodde han ut fra Ås for tredje gang den uka. Enda en reis. Mens Fuglevik forsvant der bak, og madammen kommanderte barna til å bidra i eplehagen.

13

Og dagen startet bestandig med bønn og salme. Som seg hør og bør.

14

Balansekunst: Lauritz underviste i alle fag – til både store og små. På en gang. Uten assistenter..

15

Og mens morgensola glei inn gjennom sprossene i skolestua, hadde Lauritz allerede krittet ikke mindre enn ti mattestykker på tavla..

16

Joda – Europakartet hang på veggen, og helt bak var det en ovn som kunne tine frosne guttestreker etter endt snøballkrig i minusgrader..

17

Og i friminuttene ble det hoppet paradis og slått ball..

18

Tusenvis av tidlig morgener på tofta med soloppgang og hildring i horisonten. En stille stund for en stakkar, med 8 barn der hjemme..

19

Havet tar og havet gir. Hjemme sitter mor og venter på at han skal komme trygt hjem denne kvelden også.

20

Tånes er lunefult i uværet. Og selv en stor mann kan føle seg liten når sydvesten drar seg til, og vannet fosser over dørken.

21

Alle gledet seg til fritimen mellom tolv og ett.

22

Efter storm.
Bølgerne ruller så tungt ved nat langt ude på havsens vande. -Der vifter ei vind, og der er intet seil, der glimter ei stjerner i sjøens speil; -men der driver lig mod strande.

Der flyder i natten et lysende skjær histude på havsens vande. Der driver en kvinde i silkerig dragt med armene stivt over sjøerne strakt; -et lig, som driver mod strande.

Men rinder da solen ved vinterdag så rød over havsens vande, da ligger en strime med skum igjen og gynger hvid iver sjøene hen, mens der driver lig mod strande.
(Vilhelm Krag – Digte 1891) 

23

Folkeskolen. Etter den store politiske reformen i 1884 med innføringen av parlamentarismen kom skoleverket igjen i støpeskjeen. I 1889 ble det skapt en felles skole for alle samfunnslag, folkeskolen. Det ble gitt egne lover for by og land. Folkeskolen ble 7-årig for barn fra 7 til 14 år. På landet ble undervisningstiden økt til 12 uker årlig, senere ytterligere utvidet. I byene ble det undervist 18–30 timer per uke i 40 uker i året. Klassene skulle ikke ha flere enn 35 elever, men kunne unntaksvis ha opptil 40–45 elever. For hver skole skulle det bygges eller leies skolelokale. Hver kommune fikk et skolestyre der folkevalgte sammen med presten og lærernes representant var med. Barna skulle lære å lese både landsmål og riksmål, og flere skolekretser gikk etter hvert over til landsmål som hovedmål i undervisningen.

24

Det var ofte strengt i skolen, med skammekrok og fysisk avstraffelse hvis noen oppførte seg dårlig eller ikke kunne leksene sine. Loven av 1889 sa at piker over 10 år ikke skulle få fysisk avstraffelse.  I 1936 ble det ulovlig for lærere å benytte slik straff (selv om det ikke ble overholdt av alle). Men skammekroken ble nok brukt mye, og melding med hjem, gjensitting og straffelekser, både før og etter at denne loven kom.

25

Vanlige folk i skolestyret. 
Tidligere hadde presten og embedsmenn styrt skolene. Fra 1860-loven var dette formannskapets (kommunens) ansvar, og det ble oppnevnt et skolestyre som skulle drifte skolene.

Loven av 1860 sa at læreren skulle ha et visst minimum av utdannelse utover allmueskolen, et lærerseminar. Med egen utdanning og interesse for undervisning og for samfunnet generelt ble lærernes status i samfunnet gradvis hevet. Læreren ble en viktig person i bygda.

26

Med denne loven opphevet man konfirmasjonen som skolens prinsipielle avslutning, og elevene skulle få en allmenndannelse. I 1936 vedtas en ny lov, hvor skolen blir 7-årig. På landet undervises det heretter inntil 30 uker i året, og fysisk avstraffelse avskaffes.

27

I motvind kan det ha tatt 2 timer. Og når det var skikkelig uvær var det best å ligge over.